Motoren brukes til å avgjøre om jo tynnere rotorplaten er jo bedre

GNEE Stål Elektrisk Stål

Det første du må være klar over er at ikke ett materiale er optimalt for enhver applikasjon, og det må gjøres avveininger mellom kostnad, vekt, størrelse og andre faktorer. I tillegg har lamineringsprosessen etter produksjon stor innflytelse på ytelsen til den utformede kjernen. Materialvalgkriterier inkluderer kostnad, permeabilitet, elektromagnetisk tap og metningsflukstetthet. Permeabilitet og kjernetap varierer med fluksreverseringsfrekvens (i Hertz) og flukstetthet, og i noen applikasjoner blir formen på hysteresekurven viktig. Hvert tilgjengelig materiale er optimalisert for en eller flere av disse egenskapene og mindre enn perfekt i andre.

For tiden er det mest brukte materialet for motorkjernekaldvalset elektrostål, som er det billigste materialet for batchapplikasjoner, og enkel stempling og lav verktøyslitasje bidrar til å redusere kostnadene for ferdig laminering. I applikasjoner hvor høye kjernetap (DC-poler, lav driftssyklus, etc.) og rimelig endeutstyr er akseptable, bør karbonstål vurderes, selvfølgelig er de magnetiske og mekaniske egenskapene til dette materialet en av de mer avgjørende faktorene . Jo tynnere materialet er, desto lavere høyfrekvent virvelstrømstap, og motorens effektivitet forbedres. Dette betyr igjen lavere strømforbruk og dermed lengre overføringsavstand på samme effektkapasitetsnivå.

Arket er tynnere, produksjonstiden er lengre, og produktiviteten reduseres. For en motor med en stator ytre diameter på 250 mm og en lamineringshøyde på 120 mm, jo ​​tynnere platetykkelsen er, desto mer laminering kreves for å oppnå ønsket totalhøyde. Stemplingshastigheten varierer mellom 220 slag/min (for 0,25 mm tykke ark) og 250 slag/min (for 0,35 mm tykke ark), avhengig av arktykkelse. Tatt i betraktning skrot, nedetid og systemtilgjengelighet, vil produksjonen ligge mellom 32 peler (0,35 mm) og 19 peler (0,25 mm) i timen, noe som representerer en 1,7 ganger økning i stemplingstid.

Orientert elektrisk stål

Sterke elektriske motorer kan produseres med et stort antall stålkvaliteter, og når du velger en drivmotor som drives rent elektrisk, er det primære spørsmålet hvor mye som kan spares ved å bruke høyere kvalitet, tynnere og derfor dyrere elektrostål. Selv en relativt liten forskjell i effektivitet kan påvirke batteriets rekkevidde og derfor den nødvendige (svært kostbare) batterikapasiteten.

I tillegg kan ekstremt tynt kjernestål forbedre effektiviteten til høyhastighetsmotorer, spesielt effektiviteten til statoren, men i rotoren er det ofte nødvendig å oppnå svært høy styrke fremfor tynnere tykkelse, og spesielle sammenføyningsprosesser, som f.eks. binding på hele overflaten, gjør at rotordesignet også har en positiv innvirkning på effektiviteten.

Tynt er ikke alltid bra, og bruken av kjernestål må sees på svært forskjellig fra det overordnede perspektivet med bearbeidbarhet, kostnad, bruksområder, effektivitet og andre tekniske faktorer i motordesign, med mange forhold som tydelig viser fordel for bruk av stål av forskjellige tykkelser.